Bedre, tryggere og mer presis behandling av revmatiske sykdommer har stått sentralt gjennom Espen A. Haavardsholms forskerkarriere. Nå tildeles han Gleditschprisen 2026.
Hvordan kan behandlingen av revmatiske sykdommer bli mer presis? Når kan medisiner trappes ned? Og hvordan kan nye behandlingsstrategier tas i bruk på en trygg måte? Dette er blant spørsmålene Haavardsholm har arbeidet med gjennom en årrekke.
Han er professor II ved Universitetet i Oslo, forskningssjef ved Diakonhjemmet sykehus og leder for forskningssenteret REMEDY. Gjennom store nasjonale og internasjonale kliniske studier har han forsket på problemstillinger som møter både pasienter og behandlere i hverdagen.
Haavardsholm har blant annet vært sentral i forskning på bruk av ultralyd i oppfølgingen av leddgikt, overgang til biotilsvarende biologiske legemidler og nedtrapping av behandling hos pasienter med god sykdomskontroll. Felles for mye av forskningen er et mål om mer presis behandling – fra valg og oppfølging av legemidler til spørsmål om når behandling trygt kan trappes ned.
Som leder for REMEDY står Haavardsholm også i spissen for et nasjonalt forskningssamarbeid som involverer revmatologiske avdelinger over hele Norge. I mars 2026 ble han valgt inn som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Fagkomiteen trekker særlig frem Haavardsholms brede kliniske forskningsbakgrunn og hans ledelse av store internasjonale studier. Komiteen vurderer at forskningen hans har gitt vesentlige bidrag til den praktiske behandlingen av pasienter med revmatologiske sykdommer.
UNIFOR gratulerer Espen A. Haavardsholm med Gleditschprisen 2026.
En pris som treffer sitt eget opphav
Det er også en fin historisk linje i årets tildeling.
Da Margit og Gunvor Gleditschs fond til støtte for forskning innen medisin og biologi m.v. ble opprettet i 1999, ønsket Margit og Gunvor Gleditsch å støtte forskning som kunne gi ny kunnskap og økt forståelse innen medisin og biologi. I vedtektene er noen forskningsområder spesielt trukket frem. Ett av dem er polyartritt – betennelse i flere ledd.
At Gleditschprisen i år går til en forsker som har viet store deler av karrieren til revmatiske sykdommer, ligger derfor tett på det Margit og Gunvor Gleditsch ønsket å støtte.
Et fond som har fått vokse over tid
Det er ikke bare årets prisvinner som gjør Gleditschprisen spesiell. Også måten fondet er bygget opp på, skiller seg fra mange andre forskningspriser.
Da Margit og Gunvor Gleditsch opprettet fondet i 1999, var grunnkapitalen på 1,5 millioner kroner. Ved utgangen av 2025 var egenkapitalen kommet opp i om lag 5,2 millioner kroner. I år kan fondet dele ut 350 000 kroner til prisvinneren.
En del av forklaringen ligger i den uvanlige rytmen for utdelingene. Vedtektene fastsetter at fondets midler skal deles ut 23. september hvert femte år. Det betyr at kapitalen får flere år til å utvikle seg mellom hver utdeling, fremfor at fondet deler ut en pris hvert år.
Femårsrytmen har dermed bidratt til å bygge opp en pris med betydelig større økonomisk tyngde enn ved de første utdelingene. Samtidig har den en bakside: Det går lenge mellom hver gang Gleditschprisen, formålet og historien bak fondet får oppmerksomhet.
– Det er litt av paradokset med Gleditschprisen: At det går lenge mellom utdelingene, har vært med på å gi fondet og prisen økonomisk tyngde. Men fem år er også lenge å være stille av gangen. Margit og Gunvor Gleditsch etterlot seg et fond med et tydelig formål og en historie som fortjener å bli bedre kjent. Nå kan vi gratulere Espen Haavardsholm med en pris på 350 000 kroner – og jeg tror nok man skal regne med å høre mer fra Gleditsch-fondet fremover, sier Kristine Falkgård, administrerende direktør i UNIFOR.
Gleditschprisen tildeles Espen A. Haavardsholm 23. september 2026, på fondets stiftelsesdag.
Foto: Nicolas Tourrenc