Hva er det ved dragqueens og skeive kulturuttrykk som kan oppfattes som så truende at de møtes med motstand og undertrykkelse? Det er et av spørsmålene som står sentralt i bokprosjektet «Motstand! Queens i krig», som nå får støtte fra Stipendfond for menneskerettsjournalistikk.

Parykker, sminke og scenekunst kan virke langt unna storpolitikk og autoritære maktstrukturer. Men når drag utfordrer etablerte forestillinger om kjønn, identitet og hvordan mennesker skal leve, blir kultur også politikk.

«Motstand! Queens i krig» er en planlagt essayistisk reportasjebok om dragkultur, skeiv motstand og vilkårene for skeive mennesker i autoritære samfunn.

Researcharbeidet skal ta journalisten ut i felt, der han vil oppsøke skeive miljøer og følge mennesker over tid. Målet er å komme tett på livene deres og samtidig undersøke hvorfor skeive minoriteter blir gjort til politiske fiendebilder, og hvordan drag og andre skeive kulturuttrykk kan bli en form for motstand.

«Jeg vil vise hvordan motstandskampen ser ut på bakken, og i et større perspektiv», skriver journalisten i søknaden.

Når synlighet blir politisk 

Hvorfor kan det å utfordre tradisjonelle kjønnsroller oppfattes som truende?

Journalisten vil følge et mindre antall dragqueens og dragkings, og bruke historiene deres til å belyse hva som skiller og forener skeive menneskers erfaringer under ulike samfunnsforhold.

Ambisjonen er det søkeren selv beskriver som å lage «den store dragboka», med et samfunnsmessig blikk på dragkulturen. Han vil se nærmere på hvorfor kunstuttrykk som utfordrer kjønnsrollene er viktige, hvorfor de kan oppfattes som truende, og hvor frykten for det som er annerledes kommer fra.

Prosjektet trekker veksler på journalistens erfaring fra både kulturjournalistikk og konfliktjournalistikk. Drag blir dermed en inngang til større spørsmål om makt, frihet, identitet og politisk motstand.

Støtte til journalistikk om menneskerettigheter

Stipendfond for menneskerettsjournalistikk har tildelt prosjektet 50 000 kroner til researcharbeidet.

Fondet støtter journalistisk arbeid som setter søkelys på menneskerettighetsspørsmål og skal bidra til at journalister får mulighet til å fordype seg i temaer som krever tid, research og ressurser.

«Grundig journalistikk om menneskerettigheter krever både tid og ressurser. Det er viktig at journalister får mulighet til å gå tett på krevende spørsmål og løfte frem perspektiver som ellers kan være vanskelige å få belyst. Vi håper også at flere journalister får øynene opp for muligheten til å søke støtte til denne typen prosjekter», sier Kristine Falkgård, administrerende direktør i UNIFOR.

Har du et journalistisk prosjekt om menneskerettigheter?

Stipendfond for menneskerettsjournalistikk forvaltes av UNIFOR og støtter journalistiske prosjekter innenfor stiftelsens formål.

Journalister med relevante prosjektideer kan søke om støtte. På nettsiden finner du informasjon om aktuelle utlysninger, søknadsfrister, hvem som kan søke og hvordan du går frem.

Les mer om Stipendfond for menneskerettsjournalistikk og muligheten for å søke støtte.

 Av hensyn til journalistens arbeid og sikkerhet omtaler vi ikke navn, planlagte reisemål eller nærmere detaljer om researcharbeidet.